Den store stygge ulven

Thomas Meinich Andreassen

Thomas Meinich Andreassen

CEO | Fifty5 AS

Når vi ser tilbake i tid så er det næringslivet som har vært sett på som den store stygge ulven. Den som har stått for mesteparten av den globale forurensning, den som har utviklet produkter som er miljøverstinger, forurenset vann og forsøplet våre hav med plastprodukter. Ja listen er lang – og vi har hørt det mange ganger før. Ja noen ganger orker vi ikke å høre mer om det.

Global økonomisk utvikling har forbedret livskvalitet og velvære for milliarder av mennesker. Imidlertid øker ulikheten, konflikt og usikkerhet øker, økosystemene blir forringet, ressursene utarmet og drivhusgassnivået stiger. Disse trendene er til skade for lokalsamfunn, miljøer, bedrifter og langsiktige økonomiske utsikter.

Hvem kan løse klimakrisen?

Næringslivet har blitt sett på som synderen. Samtidig er det den som sitter på muligheten og løsningen på klimakrisen. Joda sammen med finansnæringen og myndighetene, men den private sektoren drives av en annen type motivasjon. Det å skape verdier for seg selv og for de rundt seg. Ofte er det en finansiell motivasjon, men nå har vi fått to nye dimensjoner. Miljøet og det sosiale. De har vært der hele tiden, men nå er det viktigere for oss. Vi ønsker å dele og samskape frem mot et felles mål og en bedre fremtid for planten og neste generasjon.

Planen må være å fokusere på å legge forholdene til rette for bærekraftige virksomheter. Forholdene må være til stede, som for eksempel å få tilgang til kapital til bærekraftig virksomhet modeller. Planen som legges må kunne tilrettelegge slik at virksomheter kan genere positiv økonomi av bærekraft og positive resultater for mennesker og miljøet. Det vil ta tid, men muligheten for næringslivet, myndighetene og finansnæringen er der. En må jobbe sammen om en felles løsning. Reisen vil kreve et økt ambisjonsnivå, nye former for samarbeid og nye innovasjon for å unnslippe tankegangen som har satt oss tilbake. Det blir mulighet for noen «quick-wins», men i hovedsak må vi jobbe med en langsiktig plan.

Noen store globale selskaper har allerede gjort mye, sett mulighetene som for eksempel Unilever med deres tidligere visjonære CEO Paul Polman. De har sett muligheten av en global verdikjede og nye innovative produkter som treffer bredt. Samtidig har de enrom makt i sin verdikjede slik at de kan sette krav.

De siste årene har vi sett en rekke viktige internasjonale avtaler om bærekraftig utvikling som kulminerte i FNs bærekraftsmål og Parisavtalen om klimaendringer. Forpliktelsene som dukket opp er ment å forme økonomisk utvikling langt inn i fremtiden for å sikre velferden til mennesker over hele verden. Vi følger temperaturen på kloden. En snakker om «zero impact» – hvordan kan vi gå i null. Nå har noen begynt å snakke om å være «net positive» – hvordan levere noe positivt tilbake.

"Hva med lille meg"?

Som en ansvarlig bedriftseier ønsker man jo å kunne bli med på dugnaden for en grønn omstilling. Ambisjonsnivået er der, hos ledere og ansatte. Virksomheten har kanskje jobbet bra med HMS og kvalitetssikring de siste årene. Fått på plass prosedyrer og tiltak. Investert i løsninger som viser hvordan status er. Arbeidet har vært konkret og det har vært enkelt å realisere målene om mindre skader, mindre sykefravær og kanskje mer effektiv drift.

Så var det bærekraft da? Ja hva handler det egentlig om? CO2 er man klar over. Virksomheten sorterer søppla og har kanskje til og med blitt Miljøfyrtårn sertifisert. Joda det har blitt gjort en hel del. Men vi får nye krav fra leverandørene og vi leser om fremtidige krav til rapportering. De store børsnoterte selskapene levere fancy ESG rapporter. «Vi» er jo bare en liten virksomhet – en del av SME segmentet. Dårlig med intern kompetanse og kunnskap for en langsiktig omstilling. Det hele blir egentlig veldig ullent og vanskelig å forholde seg til – lite konkret – dette med bærekraft. I tillegg sliter kanskje selskapet med dårlig økonomi og har egentlig nok med å løse dagligdagse problemer. Å tenke langsiktig bærekraft er ikke engang på bordet.

Ta et valg - bli med - sett mål

Man må ta et valg i dag. Stil dere spørsmålet «skal vår virksomhet være til stede om 20 år»? Det er ikke gitt at alle greier en omstilling. Det blir litt Darwinisme med «survival of the fittest» her. Start reisen nå, bestem dere for hva dere kan gjøre nå og hva dere skal gjøre senere. Velg å bruke ressurser på en omstilling. Kanskje dere ønsker mer kompetanse internt eller hent inn ekstern kompetanse – kanskje begge deler. Snakk med andre om hva de gjør. Bærekraft har kommet for å bli.

Norske myndigheter med EU i spissen er i gang med mange forslag til nye lover og tiltak. Her er noen eksempler på eksisterende og forventet ny lovgiving innen miljø og bærekraft:

FN’s bærekraftsmål og Paris avtalen

Dagens lovgivning (plastregelverk, etikk, forurensning, miljøinformasjon, avfall osv.)

EU’s Green Deal 2022 – mål om å bli et klimanøytralt kontinent

EU taksonomi for klassifisering av bærekraftige aktiviteter – 2022

Fiansiell rapportering – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) 2023/2024

 Åpenhetsloven i Norge trer i kraft 1. juli 2022 – skal fremme menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Lokale krav m.v.

Det er varierer hva som er gjeldene for størrelse og bransjer. Men det kommer, steg for steg. Så hva venter du på?

Share:

1 kommentar til “Den store stygge ulven”

  1. Aw, this was a really good post. Spending some time and actual effort to make a really good article… but what can I say… I hesitate a whole lot and never seem to get nearly anything done.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Flere artikler

Tilskudd fra Innovasjon Norge

En viktig milepæl Fifty5 fikk nylig innvilget tilskudd til kommersialisering fra Innovasjon Norge. Som gründerbedrift skal man gjennom mange faser, mange små og noen store.

Pilotprosjekt med Hallingplast AS

I desember 2021 fikk Fifty5 AS sin første pilotkunde – Hallingplast AS. Dette var en viktig milepæl for Fifty5 – nå kunne en virkelig sette

Den store stygge ulven

Når vi ser tilbake i tid så er det næringslivet som har vært sett på som den store stygge ulven. Den som har stått for